Med elbil i de arktiske strøk

  Å legge ut på ferie med elbil og campingvogn har jeg aldri gjort før, men når sjansen bød seg litt tidligere i år kunne jeg ikke la være å prøve. Det har etter hvert blitt svært mange som spør om hvordan det går og om det i det hele tatt er mulig å få til. Og det korte svaret er: Ja. Det funker faktisk helt fint, men nei. Det er nok ikke alle som orker. For det krever litt endring i vaner og ikke minst forberedelse på noe kortere dagsetapper. Men jeg kan med én gang si at jeg har aldri hatt bedre trekkbil enn denne med elektrisk motor. Og det å kjøre med vogn og bruke bare én pedal til det meste er en helt annen tilværelse. Men igjen: Det er ikke alle som ønsker dette. I hvert fall ikke ennå.  For de som har interesse i å høre mer, ønsker jeg å dele mine erfaringer fra en forholdsvis sped begynnelse på noe som etter hvert kommer til å bli et ganske så vanlig syn: En elbil med campingvogn på slep. For joda. Det blir å komme langt flere biler som kan trekke campingvogn de neste årene.

Helt siden vi kjøpte vår første elbil i 2015 har vi hatt et ønske om å være helelektrisk på bilfronten. Det har vært en lang reise, og utvalget som kan dekkes av vår lommebok har vært fraværende. For å si det mildt. Men så åpnet det seg litt. Vår gamle sliter, Sharanen, har allerede hatt sin ferietur på planet på en bergingsbil og det fristet ikke å gjøre det samme i år. Så da jeg kom i prat med en gammel kjenning ble det fart på sakene. Jeg skulle egentlig bare forhøre meg om det var en god plan å kjøpe brukt Tesla, da dette var det eneste som er innenfor ramma og som samtidig kan trekke Adriaen vår på 2 tonn. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe Tesla, og han hadde ikke tenkt å selge. Men enden på visa ble at jeg hentet bilen hans et par tre uker senere og har siden kjørt "noen" mil med den. Det tok ikke mange milene før jeg skjønte at dette var det riktige valget. Noen får kanskje åndenød av å stoppe etter 4 timer for å lade, men for min del er det helt greit. Som regel har min kr

Det sies at man skal telle til ti, i hvert fall, før man skriver noe dersom man er misfornøyd eller sint. Og det var vel tilfelle etter turen jeg gjorde med den nye Nissan Leaf i Mai 2018. Jeg var veldig skuffet. Jeg måtte ta en ny tur i september før jeg kunne legge skuffelsen bak meg og se at dette er en bil som faktisk har noe for seg.  Faktum er at jeg har gledet meg til denne bilen helt siden ryktene om at noe var på gang startet. Jeg tror jeg har lest det meste som er skrevet av rykter, fakta og nyheter. Forventningene mine var nok justert opp en fire fem hakk. Og da spesielt forventningen om rekkevidde. Nissan Leaf er fortsatt en bil som krever en del energi for å flytte på seg, og stilt på siden av Hyundais Ioniq eller Volkswagens e-Golf må den gi tapt på forbruk. Men når sparegrisen skal tømmes og bilen skal kjøpes inn, ligger Leafen godt an i konkurransen. Og ikke minst: Den er tilgjengelig for kjøp uten alt for lang leveringstid, til og med på dagen om du finner riktig f

Man kan vel kanskje kalle det blod på tann. Men bare én uke etter første langturtest var jeg på tur nordover igjen med en ny Leaf.  Denne gangen med en større batteripakke. Riktignok bare 6 kWh større. Men du verden for en forskjell, i hvert fall relativt sett. Det var under en samtale med Raymond, selgeren på Norbil i Harstad, at jeg fortalte litt om langturen med 2012-modellen. Underveis i samtalen ble vi enige om at jeg skulle prøve samme turen med en lettere oppgradert Leaf for kjenne litt på forskjellen. Og forskjellen var synlig allerede ved hurtigladeren på Evenes. For denne gangen var det bare å passere med klar margin, ingen antydning til tvil eller rekkeviddeangst, det var bare tut og kjør til neste ladestopp. Første lading I Bjerkvik var det ledig plass ved hurtigladeren og jeg og reisefølget stakk innom hotellet en liten tur for å søke ly. Det var hustrig ute, temperaturen på rundt 0 og lett snø i lufta som ble til slaps på veien. Ikke det mest optimale føret i dag

Langtur med Nissan Leaf i nord var nok noe man bare kunne drømme om den dagen vi gikk til anskaffelse av vår første elbil sommeren 2015. Og det var egentlig heller ikke fokuset. Elbilen vi kjøpte klarte fint de daglige oppgavene mellom hjem og jobb, trening, handleturer og andre ærender nært hjemmet. Og det gjør den den dag i dag. Med fulladet batteri hver morgen. Men så er det det med utferdstrangen da, å få teste ut om det faktisk er mulig å få til en langtur. Jeg husker nyheten om at Setermoen hadde fått sin første hurtiglader sommeren 2016. Så nært, men allikevel så fjernt. Det var utenkelig at jeg skulle nå helt dit med kraftreserven som lå i bilen som sto i garasjen. Men så åpnet Grønn Kontakt opp luke 2 i adventskalenderen for 2016 og der lå en splitter ny hurtigladestasjon i Bjerkvik ferdig montert og åpnet. Den siste brikken i puslespillet var på plass og jeg kunne legge planer for min første langtur med elbil. En marsdag i 2017 var jeg i gang. Med ladebrikken til Elbil

Elbiler generelt blir ofte sett på som en bil nummer 2 i husstanden. Men de aller fleste av oss som kjøper elbil finner fort ut at den blir førsteprioritet når vi skal ut å kjøre. I hvert fall er det slik i vår husstand. Leafen vi kjøpte har også plass til alle tre barna i baksetet, så nå kan vi dra på tur med hele familien. Det kunne vi ikke i Subaruen som ble erstattet, den ble automatisk bil nummer 2. Det er flere grunner til at bilen vår har blitt bil nummer 1: Praktisk Vi starter dagen med "full tank" og med nok energi til å klare alle dagens gjøremål. Når dagen er over plugger vi i ledningen og får tilført ny energi til neste dag. Med et par unntak har dette gått helt utmerket, men på dager med mye kjøring til og fra trening og andre møter har det vært til god hjelp å ha bilen koblet til strøm mens vi spiser middag. Behagelig temperatur På de kaldeste dagene er det godt å sette seg inn i en kupé som holder rundt 20 grader. Kun et par tastestykk på telefonen er de